Vendepunktet

Atle Vestvik spilte bort mellom 8 og 10 millioner kroner. Så kom vendepunktet. 

«Når du kommer hjem må vi prate».

Han visste med en gang hva kona mente.

Sett utenfra hadde Atle egentlig en ganske vanlig hverdag. Han levde et familieliv med kone og to barn, og jobbet med produksjon av oljeutstyr.

– På utsiden var alt fint og flott. Jeg gjorde det samme som alle andre. Levde det samme livet som alle andre. Reiste på den og den ferien, jobbet, var hjemme med familien.

Ingen, ikke engang kona, visste at pengespill dominerte livet hans. Frem til meldingen fra kona kom.    

– Det var redselen som gjorde at jeg skjulte det. Jeg var redd for at ekteskapet skulle ryke. At jeg skulle stå igjen helt alene. Men så er avhengigheten så sterk at du er villig til å gamble med det.

Spilleavhengighet er sterke krefter.  Kom han til klare å lukke døra til spillene helt denne gangen?

Starten

– Sett i ettertid hadde jeg vel egentlig problemer med spill allerede som 18-åring.

Da Atle var 18 år og i militæret begynte han å spille på automatene som stod rundt omkring i kiosker og butikker.

Han hadde egentlig alltid vært interessert i spill.  

Men året etter militæret begynte han gradvis å spille bort mer enn han hadde råd til.

– I starten vant jeg jo. Det var jo kjempeflott. Da kunne jeg gå på byen og spandere på alle.

Han bodde hjemme hos foreldrene, hadde full jobb, men etter hvert forsvant hele lønnen i spill.

Den første store smellen

På denne tiden ble nettbank og kreditt mer vanlig. Og Atle oppdaget nettkasino. Han likte bedre å sitte hjemme og spille, enn å stå ute ved spilleautomatene.

Han spilte ikke lenger til kontoen var tom. Han lånte penger, og fikk gjeld i tillegg.

– Jeg husker fortsatt første gangen jeg søkte om å få kreditt. Jeg søkte om 100 000 kroner. To sekunder etter hadde jeg pengene, og begynte å spille for dem.

Det virket så enkelt i starten. Og så lå det i bakhodet at han bare kunne låne mer penger om han tapte.

– Jeg kjørte karusellen til jeg ikke fikk tak i mer penger å spille for. Det sitter så hardt i at du bare fortsetter.  

Gikk det for langt fikk han økonomisk hjelp av foreldrene. Men så fort økonomien var på stell igjen var det tilbake til spillingen.

I 2003 kom det han kaller første store smellen. Atle fikk gjeldsordning, og begynte i behandling. Det ble mye mindre spilling.

Men døren var fremdeles litt på gløtt.

Livet på spill

Da Atle møtte hun som senere ble kona, var spillingen noe fjernt i fortiden. Han spilte ikke noe særlig lenger. Bare litt.

Paret ville etablere seg, og kjøpte hus sammen. 

Huset steg så fort i verdi at Atle kunne kjøpe seg ut av gjeldsordningen. Ingen visste at det senere skulle blir tatt av dragsuget etter spillingen. 

Men så kom den snikende tanken om at han kunne få lån igjen. Han kunne spille igjen.

Det ble gjort mange forsøk på å sette hindre i veien for spillingen. Atle avtalte med arbeidsgiveren at lønnen hans skulle gå rett inn på kona sin konto. Og han fikk kredittsperre.

Men så, da paret vurderte å kjøpe nytt hus, måtte sperren oppheves.  

Det var bare det at de glemte å sperre den igjen.

– Plutselig en kveld jeg søkte om kredittkort fikk jeg det.

Da var det tilbake i karusellen. Uten at noen rundt visste det.  

Tilbake i karusellen

Atle kunne legge seg sammen med kona, men spille på mobiltelefonen så fort hun sovnet igjen. Eller stå stille opp igjen og spille.

Han kunne skvise inn en halvtime spilling på mobiltelefonen før middag. Da han var ute og lekte med ungene tok han en runde med spill på telefonen.

– Jeg har alltid tenkt at jeg har vært til stede. Men jeg ser at jeg egentlig ikke alltid var det.

Alt var nøye planlagt. For at ingen andre enn han selv skulle motta regningene som rant inn fikk han postoppbevaring. Slik kunne han være sikker på at han var alene hjemme da posten kom.

– Som spiller var jeg så kald og kynisk at det var helt ekstremt. Helt likegyldig. En rak motsetning til hvordan jeg ellers er.

Han brukte ulike spillselskaper, for å dekke over hvor mye han spilte. Millionene rant ut, men det var jo bare tall på skjermen. Atle var likegyldig til om han vant eller tapte. Det var kicket av spillet som holdt det gående.

– Jeg kunne tape 200 000 kroner, og legge meg å sovne to sekunder etter.

Og mens han sov steg gjelden.

Bunnen

De tjukke konvoluttene som kom i posten ble vanskelige å åpne.

– Jeg forstår godt de som forteller om hvor skremmende brevene fra kreditorene er. Det står svart på hvitt at du kan miste huset eller bilen, dersom du ikke gjør opp.

Så var det selvangivelsen. Atle hadde tusen unnskyldninger for å skjule sin. Kanskje den hadde blitt borte i posten? Men egentlig ville han bli avslørt denne gangen. Han orket ikke mer.

Da kona sendte melding om at de måtte prate, fortalte han alt sammen.

Han og kona valgte å skille seg. Pengene gikk til kreditorene. Og Atle hadde flere millioner i gjeld.

– Jeg visste at om jeg hadde fortsatt spillingen da hadde det føltes som om jeg spilte bort ungene. Når du ser at du har ødelagt et ekteskap. At barna dine har en mamma og pappa som ikke er sammen lenger. Og så har du foreldre og venner som har bidratt med penger som har gått rett ut vinduet.

Spillefri

Atle gjorde seg frivillig økonomisk umyndig, og broren tok seg av økonomien.

Denne gangen var han fast bestemt på å ikke slutte i behandling før han hadde lukket døren helt. Han skulle aldri spille igjen.

Etter hvert kom han i kontakt med Spillavhengighet Norge, og startet å gå i selvhjelpsgruppe hos dem.

Der fikk han møte andre i samme situasjon, og fikk mange gode råd og støtte.

– Det gjorde at jeg kom meg ut av det denne gangen. Når du ser at andre har de samme problemene føler du deg ikke så alene.

I dag har Atle vært spillefri i fire år.  Og han jobber i Spillavhengighet Norge, med å hjelpe andre som har problemer med spill.

– Det går an å få livet tilbake igjen. Det er ingen trylleformel, det tar tid. Mitt beste råd er å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg. Noen som har erfaring, som Hjelpelinjen eller Spillavhengighet Norge.

For han var det nesten uvant med penger på konto igjen i starten. Penger som ikke går til spill.

– Det er en ny hverdag. Og en bedre hverdag. Jeg er egentlig litt stolt over at jeg har kommet meg så godt ut av problemene, og at jeg har kommet meg i gang igjen med livet.

Det kan du også klare.