– Glad jeg fortalte noen om spilleproblemene
Jøran Ødegårdstuen hadde spilleproblemer, og er glad han oppsøkte hjelp. – Når du innrømmer for deg selv at spillingen er blitt et problem har du seiret allerede.
Han vet hvordan det kjennes å miste kontrollen på spillingen. Han har kjent på desperasjonen og fortvilelsen, og på hvor mye spillingen kan ødelegge. Men han vet også hvor godt det er å nå være spillefri.
– Det er så viktig for meg å si. Dess tidligere du oppsøker hjelp, dess bedre er det.
– Som å være i en transe
For Jøran begynte det med spilleautomater. Da de forsvant gikk det lenge uten at han spilte. Men så begynte han å spille på nettet.
– Jeg hadde vært igjennom et samlivsbrudd, og var mer alene enn før. Spillingen var kanskje en slags flukt fra alt mulig.
500 kroner. Så 500 kroner til. Så 500 kroner til. En hel månedslønn kunne forsvinne på en kveld.
– Det er som en transe. Du får ikke begrep på penger lenger. Og så blir du desperat etter å vinne tilbake det tapte.
Etter hvert ble det slik at han kjente det på kroppen dersom han ikke fikk spille.
– Du får en sånn sitring i kroppen. Blir urolig, og klarer ikke sitte rolig. Du får ikke sove. Hjernen går liksom på høygir. Du blir desperat etter å finne en måte å skaffe penger på.
– Det kunne gått mye verre
Det begynte å hope seg opp. Han hadde ikke betalt huslånet, strømmen og forsikringen på flere måneder. Kontoen var tom, uten at han hadde betalt regningene sine.
Og hva gjør du når du ikke har penger og får låne 500 kroner? Slik Jøran hadde det da brukte han 150 kroner på mat, resten på spill.
Da han helt tilfeldig fikk høre at en han kjente slet med det samme, ble han med på et gruppemøte for spilleavhengige i regi av Spillavhengighet Norge. Jøran husker at han var den eneste rundt bordet som hadde under tre millioner i spillegjeld.
– Jeg hadde 500 000 kroner i spillegjeld. Det er jo mye. Men det kunne gått veldig mye verre.
Han mistet nesten huset på grunn av spillingen, og måtte ha noen år med lønnstrekk. Men nå er han spillefri.
«Jeg er spilleavhengig»
Det var et kommentarfelt under en nyhetssak som fikk Jøran til å fortelle om spilleproblemene på Facebook. Mannen som stod frem som spilleavhengig i nyhetssaken fikk negative kommentarer.
«JEG ER SPILLEAVHENGIG», skrev Jøran på Facebook- siden sin. Og det rant inn med støtte.
Respekt. Stå på. Heier på deg. Dette fikser du.
– Da satt jeg rett og slett bare der og gråt.
Lokalavisen plukket det opp, og skrev om Jøran. Og han fikk enda mer støtte.
– All støtten betydde utrolig mye. Og det var mange som forstod problemet. Og mange som har vært på nippen til å få problemer selv.
– Det er hjelp å få
Lysten til å spille kommer av og til. Spesielt når lønnen kommer på konto hver måned. Men livet uten spill er så mye bedre enn livet med.
– Jeg har bestemt meg. Jeg skal aldri spille igjen.
Han råder andre til å fortelle om problemene til noen man er trygg på. Og ikke minst, innrømme for seg selv at man har et problem.
– Det er hjelp å få. Den dagen du tar den telefonen, og kommer over den terskelen, da er du kommet langt.