Hopp til hovedinnholdet

Pårørende

Er du bekymret for noen som spiller pengespill eller dataspill? Opplever du spilleproblemer i nære relasjoner?

Spilleavhengighet blir ofte altoppslukene for den som rammes. Det får ofte konsekvenser for både familie, venner, arbeid og sosiale aktiviteter.

Det er gjerne de som er nær en spiller som først tar initiativ til at spilleren skal gjøre noe med problemet. Ta gjerne kontakt med oss på Hjelpelinjen for en samtale.

Vanskelig situasjon

Mange pårørende opplever problemer med spill som svært vanskelig. De oppdager plutselig at den de stolte på kan ha levd et dobbeltliv i flere år. De har kanskje følt at noe er galt, siden den spilleavhengige kan bli fraværende både fysisk og psykisk. Noen mistenker utroskap eller stoffproblemer. Ofte blir de også møtt med bortforklaringer og løgner.

Nære venner og andre i familien kan også ha mistanke om at noe er galt, men når de spør nekter spilleren for at det er et problem.

Ofte skjer avsløringen i forbindelse med krisesituasjoner i forbindelse med økonomi, eller ved advarsel eller oppsigelse av jobb. Spilleren kan bli deprimert og fortvilet når «ballongen sprekker», og selvmordstanker kan komme opp som en desperat løsning.

Selvmordstanker

Dersom du er bekymret for at noen du kjenner går med selvmordstanker, så snakk med vedkommende. Fortell at du er engstelig, og hvorfor du er det. Spør om det nå har blitt så ille at vedkommende har tenkt å ta livet sitt.

Husk å kontakte legevakt, psykiatrisk poliklinikk eller sykehus dersom det oppstår en akutt krise, eller dersom du blir usikker på situasjonen. Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite.

Døgnåpen hjelp på nett og telefon:

  • Ved akutt selvmordsfare: 113
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40
  • Kors på halsen (Røde Kors): 80 03 33 21
  • Mental Helse: 116 123

Få hjelp selv

Det er viktig at du som er nær en spiller finner måter å ta vare på deg selv på. Start gjerne med å ringe til oss på Hjelpelinjen. Det er fullstendig anonymt.

Noen trenger profesjonell hjelp for sin egen del. Fastlege, familievernkontor eller psykiatrisk sykepleier i kommunen kan være gode støttespillere.

Spillavhengighet Norge har selvhjelpsgrupper over hele landet. Her kan du finne støtte og møte andre pårørende og spillere som er eller har vært i samme situasjon som deg.

Er du usikker på eller har mistanke om det er spilleavhengighet?

Typiske tegn på spilleavhengighet kan være:

  • Økonomiske utfordringer i hjemmet
  • Borte fra jobben
  • Spiller mye
  • Låner penger for å spille
  • Lyver for familien
  • Konflikter i hjemmet
  • Angst og depresjon

Vi har også selvtester der de med spilleproblemer får et resultat på hvor alvorlig problemet kan være. Pårørende kan også teste dersom de har mistanke om spilleproblemer i nære relasjoner.

Prøv selvtest pengespill eller selvtest dataspill.

Hva skjer med deg som står nær en spiller?

Det å få vite om store økonomiske problemer på grunn av spill, gjør noe med den som står nær spilleren.

Det er ikke uvanlig å kjenne på kaotiske følelser. En normal reaksjon er å bli sint, og ikke klare å forstå hvordan det kunne gå så langt. Det er ofte en opplevelse av svik, fordi det har vært mange løgner og hemmelighold. Det vil være bekymringer for økonomi, både hos den som spiller og deg.

Spilleren har ofte vært klar over problemet en stund, mens du som pårørende trenger tid på å fordøye situasjonen. Det kan ta tid for deg å bygge opp igjen tillit og å kunne stole på spilleren.

Det å få fysiske og psykiske vanskeligheter er noe som både spillerne og pårørende kan oppleve. Det er belastende å leve med konflikter og bekymringer. Tegn på dette kan være manglende søvn, dårlig matlyst, angst og depresjoner. Her finner du informasjon om behandling av spilleavhengige og støttegrupper for pårørende.

Forskning fra Helsedirektoratet viser at pårørende i mindre grad enn problemspilleren har et hjelpetilbud. Les rapporten «Det går på ein måte aldri over».

Sist endra