Hvordan kan pårørende hjelpe?

Det er normalt at du vil hjelpe den du er glad i, men vurder hvilken hjelp du skal gi. Hvis du lager unnskyldninger for den som spiller og låner vedkommende penger hjelper du ikke. Da lar du han/hun bare fortsette med problemet sitt. Risikoen for at spillingen fortsetter vil øke jo mer du beskytter vedkommende for negative konsekvenser. Selv om det kan virke enklere å bli med på løgnen, vil du hjelpe mer ved å ta et klart standpunkt. Dessuten kan du ødelegge ditt eget liv og din egen helse ved å ta ansvar for spilleren. Det spilleren gjør er ikke din feil, og ikke ditt ansvar. Hvis spilleren ikke tar hensyn til dine krav vedrørende spilling, er det spilleren som må ta konsekvensene.

Sett grenser og vær støttende

Det er naturlig at du kjenner på frustrasjon og fortvilelse selv, men forsøk å beholde roen. Hvis du fordømmer eller blir sint på en person med spilleproblemer kan vedkommende trekke seg tilbake til sine egne problemer. Spilleavhengighet er en alvorlig diagnose, og det kan være nyttig å sette strenge og klare grenser til personen er tilbake på rett kjøl. Husk at den som spiller ikke lenger har et rasjonelt syn på spill og penger. Ikke glem at spillere er flinke til å lyve både overfor seg selv og andre.

Få hjelp selv

Det er viktig at du som er nær en spiller finner måter å ta vare på deg selv på. Egne aktiviteter og pusterom er nødvendig. Å ha en samtalepartner som ikke står midt oppe i situasjonen kan være nyttig. Finn noen som kan ta imot ditt sinne, din frustrasjon og bekymring. Start gjerne med å ringe oss på Hjelpelinjen.

Noen trenger profesjonell hjelp for sin egen del. Fastlege, familievernkontor eller psykiatrisk sykepleier i kommunen kan være gode støttespillere.

Spillavhengighet Norge har selvhjelpsgrupper over hele landet. Her kan du finne støtte og møte andre pårørende og spillere som er eller har vært i samme situasjon som deg.

Hvordan snakke om spillingen?

Når du vil snakke med den som har problemer med spill kan det være vanskelig å nå fram. Den som spiller kan nekte for at han/hun har et problem, og kan også nekte å snakke om det. Derfor må du være forberedt. Du kan kanskje snakke med en annen venn eller familiemedlem for å få hjelp.

Velg det riktige tidspunktet

Hvis spilleren viser anger for spillingen sin, eller har avsluttet en spilleepisode, kan det være et fint øyeblikk å spørre om spillingen. Det er lite hensiktsmessig å prøve å få til en samtale når hun/han spiller. Det kan være som å tilnærme seg en med alkoholproblemer mens de er ruset, de vil da ikke være åpne for å motta budskapet. Hvis du finner et godt øyeblikk når han/hun ikke spiller bør du snakke i en forståelsesfull og omsorgsfull tone. Hvis spilleren begynner å resonnere rundt problemet bør du være klar til å komme med noen fakta (problemer med skolen/arbeid, regninger, penger som er borte, lite søvn osv.).

Snakk ut i fra egne følelser

Fokuser diskusjonen på atferden til vedkommende, ikke personligheten. Fortell hvordan spilleadferden har innvirkning på deg, og livet til andre. Men husk, ikke gå til angrep. Da går spilleren bare i forsvar. Gå heller ut i fra hvordan du føler det: «Jeg blir så bekymret når jeg ser du spiller… fordi…” Hvis spilleren har tilbøyelighet til vold eller aggressiv atferd bør du tenke på din egen sikkerhet og sikkerheten til de rundt deg.

Hvis spilleren er åpen for å få hjelp, er det fint å ha kunnskap om hva dere kan gjøre og hvor dere kan ta kontakt. Hvis spilleren ikke vil innrømme at det er et problem, ikke mist motet. Forsøk igjen. Selv om du motiverer hele tiden, kan det hende spilleren ikke innser problemet før det blir en akutt krise. Vis at du er glad i vedkommende selv om det de gjør ikke er akseptabelt, og du må ta noen tøffe avgjørelser.

Hvorfor når du ikke fram?

Det er aldri lett å tilnærme seg noen som har et spilleproblem. Her er noen tips til hva du bør gjøre og hva du ikke bør gjøre:

Hindringer for å nå fram

• Vedkommende kan føle at han/hun klarer å håndtere problemet selv.
• Han/hun kan føle at spillingen ikke er noe reelt problem.
• Suget kan være for stort, og spilleren kan føle at å fortsette spillingen er eneste mulighet til å komme seg ut av problemene.
• Spilleren vet kanskje ikke at det finnes et hjelpeapparat.
• Familie og venner kan fortsette med å betale han/hun ut av problemer, slik at det blir enklere å fortsette med spillingen.
• Tidligere forsøk på å slutte kan ha vært mislykket, slik at de føler det ikke er noe alternativ til spillingen.
• Skam og skyld kan gjøre at det føles vanskelig å få hjelp. Heldigvis er det mange som har søkt hjelp for problemet og blitt spillefrie.

Dette kan du gjøre

• Søk hjelp og kunnskap.
• Anerkjenne spilleren sine gode egenskaper.
• Behold roen når du diskuterer gambling og konsekvensene av dette.
• Innse at det vil ta tid før ting blir bedre.
• Bli enige om eller tilby deg å ta over styringen av økonomien.
• Ta kontakt med støttegrupper for pårørende, der du kan møte andre i samme situasjon som deg selv å få råd og støtte. Spillavhengighet Norge har selvhjelpsgrupper over hele landet.

Dette bør du ikke gjøre

• Bli sur på den med spilleproblemer.
• Oppføre deg som om du er en bedre person enn spilleren.
• Komme med trusler om sanksjoner.
• Spille med vedkommende, dersom det dreier seg om pengespill.
• Ekskludere personen med spilleproblemer.
• Forvente en umiddelbar forbedring.
• Låne penger eller betale spilleren ut av problemer.
• Lage unnskyldninger for den som har problemet.